søndag den 11. oktober 1970

Et manifest fra centralkonferencen

Den netop afsluttede centralkonference besluttede at udsende et åndeligt manifest, en programerklæring, til samtlige menigheder i den nord-europæiske biskopsarea.

Manifestet er beregnet på oplæsning søndag den 11. oktober i forbindelse med gudstjenesterne. Metodistkirkens Ugeblad bringer det også her til sine læsere. 
Vi har et helligt kald
Metodistkirkens Sentralkonferanse samlet i København, 24.-27.-9. hilser Nordens metodister med en takk for den forbønn som bar konferansens forhandlinger og avgjørelser.

Det sterke alvor av et feiles ansvar gjør at vi vender oss til den enkelte metodist, det medlem av vår kirke som søker å virkeliggjøre Charles Wesleys ord »Jeg har et hellig kali«.

Kanskje føler du bare byrden av kallets krav. Du har i troskap søkt å virkeliggjøre dine løfter som du ga Gud og kirken. Du kjenner mismotet over at du maktet så lite. Du møter utfordringen av en verden i forandring. Du lider under et tiltakende moralsk forfall i våre folk. Du ser en verden i nød. Så våger du kanskje ikke lenger å svare ja på Guds kall som møter deg på så mange måter.

I denne situasjon vil vi som en kirke i Norden bekjenne vår villighet til å bære hverandres byrder. Vi vil gå sammen inn i en erkjennelse av vår totale avhengighet av Guds kraft til Guds kall.

Gang på gang har den dype nød over ens egen fattigdom utløst en fornyelse i Guds kirke. Det er slik fordi Guds kraft rullendes i vår skrøpelighet. Vi møtes i en feiles bønn om et nytt liv i Ånden.

Enheten blant Nordens metodister baserer seg ikke bare på en kirkelig struktur, det er en Åndens enhet. Evangelisasjon og sosial innsats virkeliggjøres av en personlig overgivelse til den Gud som har gitt oss kjærlighetens offer. Vårt sterkeste argument mot moralsk forfall er å bekjenne oss til hellighet. Vi legger ikke fram noe arbeidsprogram, men minner om at metodisme er nådemiddelkristendom.

Kallet er ikke bare Guds krav, Kallet er Guds nåde til oss som skal være Guds medarbeidere i dag.

Vi tror at menighetens Herre har bruk for oss. I forandringens verden er Kristus den samme. Det finnes ingen ny situasjon hvor ikke han er med. Vi vil møte Guds kall i ydmyk takk. Vi vet at Guds kall til oppbrudd har nådd oss. Vår villighet til etterfølgelse vil føre oss inn i de muligheter, Gud gir oss.
Bragt i Kristelig Talsmand, 9. oktober 1970

Ingen kommentarer:

Send en kommentar